Styrtangrep og daffe ubåter

I stedet for å sitte inne å fise hele dagen, bestemte jeg meg for å dra på sesongens siste isfisketur. Som tenkt, så gjort. Det var nydelig vær hele vegen inn til vatnet. Jeg lurte litt på om det fremdeles var is på vatnet mens jeg svettet meg fram i hurtig gange.

Vel framme var jeg noe usikker. Like usikker som isen kanskje… Det var litt is av varierende kvalitet og tykkelse langs land. Kunne dette gå bra mon tro? Jeg hadde jo ikke bor engang, og tanken på å fiske utafor iskanten fristet ikke noe særlig. Jeg  spaserte rundt for å prøve og finne et passende sted. Etter litt fant jeg spor fra dagen før, eller før det. De ledet ut på isen til noen fiskehull. Jippi. Heldigvis var vannet ikke særlig djupt under isen, så jeg våget meg utpå.

I løpet av 3 timer med iherdig fisking så jeg 4 store fisker som gled forbi som store mørke ubåter. De var tilsynelatende helt uanfektet av all verdens lokking og luring. Ikke helt uvanlig når det gjelder meg og storfisk. Den siste timen så jeg ikke så mye som et rognkorn, så jeg pakket sekken og dro.

På turen tilbake til bilen gikk jeg meg på 2 par fjelljo. Denne opplevelsen var både moro og skremmende på samme tid. Den ene fjelljoen kom i stupdykk i værste Messerschmidt-stil. Angrep etter angrep! Jeg tok av meg sekken og holdt den over hodet som beskyttelse. Angrepene ville jo ingen ende ta, så jeg tok fram mobilen for å prøve å forevige min banemann i tilfelle noen skulle finne meg og lure på hva som hadde tatt meg av dage. Som dere ser på bildet nedenunder er det ikke lett å fange en fugl i full fart med verdens tregeste kamera.

Nydelig bilde

Nappsup!

Tro det eller ei; her er det fremdeles skiføre! Jeg og Kine dro på ski/isfisketur siste pinsedag. Det var omlag 1,5 timer å gå til vannet som er viden kjent for stor røye. Vel framme møtte vi en innfødt. Han hadde kommet like før oss, og hadde allerede dratt opp ei fin røye. Dette hadde jeg trua på! Kine syntes derimot ikke at det var spesielt artig med fisking. Hun var mer opptatt av å knurre til reinskinnet til den innfødte!

Marken på! Kroken i vannet! Det tok ikke lang tid før det beit på noe stort! Dessverre festet ikke den STORE fisken seg på kroken…. Typisk. Men jeg var fremdeles ved godt mot, og satt og nappet iherdig i (fiske)stikka i timevis.

Etterhvert fant jeg ut at jeg skulle dra ned igjen, men den innfødte ment at jeg måtte bli med ute på grunna og prøve litt der. Som sagt så gjort. Gubben fikk nedi snøret først og dro opp ei røye på over kiloen! Jeg satt en time til uten napp, så dro vi slukøret ned igjen…

Kine var, som på tur opp, yr og vill i starten. Det gikk stort sett byksing i snøen og heftig rulling. Hennes mangel på å fordele kreftene viste seg cirka halvvegs. Da luntet hun bare etter meg, og ville vel helst bare stoppe opp. For å slippe og ploge i bakkene løftet jeg henne opp og glei ned med henne i armene. Hvis noen hadde sett oss, hadde de nok lurt tenker jeg.

Hun er litt av en trekkhund Kine:-)

Endelig vår igjen?

Ja, da var det snart 17 mai! En skulle jo tro at det betydde grønne blader, sol, is og alt det der. Men den gang ei. Da det endelig begynte å komme opp noen hestehov og kvitveis, så kom snøen på ny visitt til Tydal. På bildene nedenfor ser man vårens vakre kontraster.

       

Endelig vår?

Vi skriver nå 6 april, og man skulle jo tro at våren skulle komme for fullt….

Jeg våknet grytidlig i dag igjen. Kine måtte ut på do klokka 8! Jeg presset opp de noe gjengrodde øynene, dro på meg klær og støvler, og åpnet ytterdøra. Tiddelibom! Det hadde visst snødd i løpet av natta. Det eneste jeg så av bilen var speilene som stakk ut av en snøhaug! Grusomt! Naboen, som hadde vært på fest i natt, måtte parkere i innkjørselen min. Brøytemannskapet hadde derfor ingen sjanse til å komme seg på gårdsplassen.

Dette var synet som møtte meg i dag tidlig!

Jeg grov fram bilen til naboen, og vi flyttet bilen litt lenger ut mot kanten slik at traktoren kan komme fram. Håper bare at brøytegubben ikke har påskeferie! Det er en halvmeter snø. Og den klabber noe forferdelig, så jeg rekner med at det vil ta minst 3 timer å måke gårdsplassen. Jeg kan vel innrømme at jeg ikke ser noe lyst på det!

Long time no blog

Nå er det ganske lenge siden sist jeg oppdaterte bloggen. Grunnen er ganske enkel ; det har ikke skjedd noe i livet mitt i det siste. Men ettersom jeg skriver nå, har det vel skjedd noe.

Skuterhælvett er endelig reparert, så da sa det seg selv at helga gikk med til skuterkjøring/fiske. Det har vært strålende vær hele helga, og føret var upåklagelig! Jeg var ganske nervøs før den første turen med nyoverhalt motor, men jeg hadde alliert meg med noen innfødte som jeg slo følge med innover fjellet. Etter en pluggsprengning var vi på Essand. Jeg hjalp de innfødte med å sette opp baseleir (16-mannstelt m/vedovn) før jeg prøvde fisken. Resultat – 1 liten pinne.

Dag 2 kjørte jeg oppover alene. Det var grusomt varmt med skuterklær i solsteiken, og det hjalp heller ikke å gasse på for avkjøling. Men det er jo adskillig bedre enn å fryse . Jeg passerte en god del skiturister langs løypa. De var overraskende blide, og hilste faktisk da jeg passerte! Bildet under er tatt på turens høyeste punkt før nedstigningen til Essand.

Etter en kjapp skitpratrunde med de innfødte fra i går startet jeg isfisket. Resultatet ble 4 stk fisk av varierende størrelse. Jeg hadde hatt en dundrende hodepine hele dagen, så da det ikke hadde nappet på en stund, sovnet jeg….

Resultat søndag!